I et forskningsprosjekt finansiert av blant andre FHF og en av de store fôrprodusentene var hypotesen at diettindusert smoltifisering ikke fungerer, men resultatene viste det stikk motsatte.
- Jeg kan ikke si at jeg er overrasket, sier salgssjef Karl Ove Reinsnes i STIM, eier av SuperSmolt-teknologien.
Prosjektet har nå blitt til en vitenskapelig artikkel kalt "More than one way to smoltify salmon? Effects of dietary and and light treatment on smolt development and seawater performance in Atlantic salmon”, og er utført av forskere fra Universitetet i Tromsø og CCMAR i Portugal.
Prosjektet følger fire grupper med liten fisk og fire grupper med stor fisk fra ferskvannfasen og fram til åtte uker etter overføring til sjøvann. For begge størrelsesgruppene ble én gruppe lysstyrt, én gruppe gikk på fullt lys og fikk en kopi av SuperSmolt FeedOnly, én gruppe fikk både diett- og lysstimuli og en kontrollgruppe fikk ingen stimuli før utsett.
STIM, som eier SuperSmolt FeedOnly, har ikke vært involvert i prosjektet. Fôret ble kopiert og produsert av fôrprodusenten som var prosjektpartner. Dette fôrselskapet har ikke ønsket å identifiseres etter at resultatene fra prosjektet ble klare.
- Vår teknologi har røtter tilbake til 90-tallet og oppdagelsen av kalsiumsensorreseptorer på Harvard University. Denne grunnforskningen var altavgjørende for vårt eget utviklingsarbeid, og SuperSmolt FeedOnly er sånn sett ikke et «saltfôr». På samme måte som i medisinfôr, er fôrkomponenten vår kun en bærer for et knippe aktive komponenter i form av ioner og aminosyrer som stimulerer kalsiumsensor-reseptorene og hjernen hos fisken slik at man oppnår smoltifisering. Det har ingenting med akklimatisering å gjøre. Vi bruker ikke én type salt slik akklimatiseringsforsøkene gjør, men oppnår effekten gjennom en spesifikk kombinasjon av ulike salter og aminosyrer, sier han.
Etter utførte forsøk gir forskerne likevel seg selv delvis rett i hypotesen, og skriver at diettstimulering ikke gir en «ekte» smolt. Dette er imidlertid utelukkende basert på at diettfisken ikke opplevde fallet i kondisjonsfaktor som er typisk for lysstyrt fisk og fisk som smoltifiserer naturlig i elv. Fisken som fikk SuperSmolt-fôr presterte like godt som den lysstyrte etter utsett, og opprettholdt vektforspranget den hadde opparbeidet seg i settefiskfasen.
- Fall i kondisjonsfaktor er tradisjonelt ansett som et tegn på smoltifisering, men fisk som står på mørke, spiser heller ikke og vil nødvendigvis oppleve en slik utvikling. På lysstyrt fisk ser man også ofte et betydelig fall i kondisjonsfaktoren fram mot levering. Det er all grunn til å tro at dette er et uttrykk for at fisken opplever ubehag ved å være en sjøvannsklar fisk i ferskvann. Dette vil gå ut over ionebalansen og appetitten og vil etter hvert resultere i desmoltifisering. Fisk som får SuperSmolt FeedOnly opplever at den allerede er i et sjøvannsmiljø. Det ser vi blant annet ved av den foretar en remodellering av kloridcellene i gjellene allerede mens den står i ferskvann. Dette er en prosess som normalt skjer etter om lag en uke i sjøvann for lysstyrt smolt, forklarer Reinsnes.
Forskerne bak rapporten bekrefter at det i et produksjonsperspektiv kanskje er mindre viktig hvorvidt SuperSmolt-fisk klassifiseres som «ekte» smolt.
- At supersmolten har gjennomgått en fullverdig smoltifisering tror jeg absolutt ikke, men at den presterer meget godt etter overføring til sjø er jo udiskutabelt. Samtidig tror jeg ny teknologi (RAS) og produksjon av større og større smolt gjør at vi i mindre og mindre grad produserer «ekte» smolt i norsk laksenæring. Hvorvidt det gjør noe er det sikkert delte meninger om, men det viktigste er jo at fisken presterer godt, og har god velferd i sjøen, sier postdoktor Anja Striberny ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø.
Ved utsett var fisken som hadde fått SuperSmolt-fôr betydelig større enn de lysstyrte gruppene. For gruppene med lavest utgangsstørrelse, var diettfisken 135 gram, mot 90 gram for den lysstyrte. Den som både hadde fått lysstyring og diett, var marginalt mindre enn den lysstyrte.
- Vi bruker å si at SuperSmolt FeedOnly gir cirka 20 prosent større smolt, og her er vi godt over dette. Ved utsett var SuperSmolt-fisken 45 gram større, og etter åtte uker i sjø var forskjellen økt til 60 gram, sier Reinsnes.
Det samme bildet kom fram på gruppene med stor fisk. Her var SuperSmolt-fisken 335 gram ved utsett, 135 gram større enn den lysstyrte. Differansen var den samme etter to måneder i sjø.
- Rapporten konkluderer med at gruppen som både fikk diettstimuli og lysstyring hadde den høyeste vekstraten etter overføring til sjø, men det har selvsagt med at man i forsøket forholdt seg til SGR for å måle dette. Ettersom fisken i denne gruppen var langt mindre enn den rene SuperSmolt-gruppen, vil SGR nødvendigvis bli høyere for denne gruppen etter utsett. Hvis man ser på gram påvekst er det jo tydelig at SuperSmolt-fisken både beholdt og økte vekstforspranget fra settefiskfasen, sier han.
Reinsnes påpeker at vektforskjellen faktisk ville vært enda større dersom SuperSmolt-programmet hadde blitt gjennomført på vanlig måte.
- I perioden med lysstyring ble fôringen av også SuperSmolt-fisken i forsøket begrenset til 7 timer om dagen. Det finnes kanskje et forsøksteknisk argument for å gjøre det på den måten, men i reell produksjon er dette selvsagt meningsløst. Da handler det om å få mest mulig gram på fisken, og da holder vi ikke tilbake på fôring, sier han.
Reinsnes synes resultatene for kontrollgruppen, som gikk på fullt lys og ikke mottok smoltstimuli i form av verken lysstyring eller SuperSmolt FeedOnly, var interessante. Denne fisken var klart størst ved utsett, også noe større enn SuperSmolt-fisken.
- Det er naturlig ettersom denne fisken ikke har gått gjennom en smoltifisering, men etter utsett i sjøen ser vi at kontrollfisken presterer klart dårligst. SuperSmolt-fisken blåser raskt forbi den, og de lysstyrte gruppene tar innpå. Men forskjellen er faktisk såpass stor at den lysstyrte fisken etter to måneder i sjøen fortsatt er mindre enn kontrollfisken, forklarer han.
Ved siden av forskningen på bruk av bakteriofager som alternativ til antibiotika, rangerer salgssjefen SuperSmolt FeedOnly som Nordly-konsernets desidert viktigste innovasjon.
- Denne teknologien har beviselig brakt næringen et viktig steg videre, og løst en av de virkelig store biologiske utfordringene vi har slitt med helt siden lakseoppdrettets begynnelse. Den bedrer velferden for fisken etter utsett, gir rask smoltifisering med betydelig bedre vekst i ferskvannsfasen og gir økt produktivitet og lønnsomhet for oppdretterne. Vi er stolte av å stå bak denne innovasjonen, for det er ikke så ofte vi ser slike game-changere i havbruksnæringen, sier han.
Relevante artikler:
